Dagliglivet

Det var lite attraktivt å være brannmann i Christiania på 1800-tallet. En jobb i brannkorpset var en av få muligheter for mange bondegutter som kom til byen for å få seg arbeid.

Det er interessant å merke seg at det i løpet av få tiår ble mer populært å søke jobb som brannmann. Dette har utvilsomt mye med det faktum den omtalen brannvesenet fikk i byens aviser etter større branner i byen.

Terskelen for å komme inn i brannvesenet ble med stor sannsynlighet høyere og høyere, noe «jeg-personen» i Knut Hamsunds bok Sult fikk erfare. I «Sult» beskriver Hamsund opptaksprøvene slik:

“Vi stod halvhundrede Mand i Forhallen og satte Brystet ut for at gi indtryk av Kraft og stor Dristighet. En Fuldmæktig gik omkring og besaa disse Ansøkere, følte paa deres Armer og gav dem et og andet Spørsmaal, og mig gik han forbi, rystet bare paa Hodet og sa at jeg var kasseret paa Grund av mine Briller.

Jeg møtte op paany, uten Briller, jeg stod der med rynkede Bryn og gjorde mine øine saa kvasse som Kniver, og Manden gik mig atter forbi, og han smilte, – han hadde vel kjent mig igjen”.

Hvorvidt dette er en korrekt virkelighetsbeskrivelse kan vi ikke garantere, men det er ikke utenkelig. Etter hvert ble brannmannsyrket stadig mer attraktivt. I 1936 var det rekordsøkning til seks ledige brannkonstabelstillinger. 1000 personer søkte jobb.


Første ferien i 1998

Tjenestetiden av 48 timer sammenhengende vakt avløst av fridøgn, dog med forpliktelse til å utføre diverse arbeid utenfor stasjonen. Etter de 48 timene hadde mannskapene ett døgn «fri», måtte først gjennomføre en 2-timers øvelse på øvelsesplassen. De siste timene av fridøgnet kunne mannskapene ble satt til oppgaven som brannvakt i et av byens teatre.


Fram til 1898 var det pussvisitasjon annenhver lørdag, også for de av mannskapene som hadde fri. I helga som det ikke var pussvisitasjon var det parade på Hovedstasjonen. Mannskap fra alle byens brannstasjoner marsjerte ned til hovedstasjonen for å delta i paraden.

Christiania faste Brandkorpsforening ble stiftet i 1894 og En lettelse i tjenesteordningen var en av foreningens første saker.

Foreningen krevde også sommerferie for mannskapene.

Våren 1898 ble den første sommerferien avviklet.

Brannmestere fikk tre uker. Formenn og konstabler med over tre års ansiennitet- 14 dager og konstabler med over ett år og under tre års tjeneste fikk 6 dager ferie.


Streng disiplin

Disiplinen var streng og det forekom mange avskjedigelser og mange fikk mulkter.

I en rapport heter det:
1 er avskjediget for smittsom syge
3 er mulkterede for drukkenskap, ordenforstyrrelse og gateuorden
2 foruten tillatelse ha utført privat rørleggerarbeid i arbeidstiden

Mulktene gikk til biblioteket og utgjorde en vesentlig del bibliotekets inntekter.


«Selskabet «Værdige Trængedes Venner»

Dersom man for eksempel skadet seg på jobb slik at man ikke lenger kunne arbeide var det lite hjelp å få fra det offentlige.

Hvor hardt det var å leve i Christiania på denne tiden er denne historien et godt eksempel på.

Brannkonstabel Græsvig skadet seg under en brann i trevarefabrikken Sylvan i Pilestredet i 1881. Græsvig knuste en fot og måtte amputere.

Dette førte til at Græsvig ble tatt under vingene til: «Selskabet «Værdige Trængedes Venner»

Selskapet skrev at brev til kommunen, som ble trykket i en av byens aviser der de ber kommunen hjelpe brannmannen slik at han ikke lider nød.

Sitat: Oppfordring til at yde bidrag til Brandkonstabel Græsvig, der som bekjendt kom haardt til skade under «Sylvans» brand, i det hans fod ble knust, så den strax maatte amputeres.

«En slig mand skulle aldrig være trængende».

Vi vil haabe at Kristiania kommunebestyrelse viser Højsind nok til at give forhev. Brandkonstabel Græsvig en såpass stor pensjon at han og familje ikke behøver at lide nød


Kaserneliv

Mange av mannskapene i brannvesenet bodde på kaserner. I utgangspunktet kan med dagens øyne tenke at dette måtte være en kummerlig tilværelse, men tatt i betraktning den trangboddheten det var i byen på denne tiden var det nok ikke så galt. Trangboddheten var så stor at folk sov på gulvtepper og hylleavsatser, foruten flere i samme seng.

Mannskapene var kasernert på ulike adresser som:

Grubbegata 7
Torggata
Rådhusgata 7
Storgata 10 a

Av disse adressene er det kun Garmann-gården i Rådhusgata 7 som fremdeles eksisterer slik den en gang gjorde. De eldste delene av bygningen ble reist ca. 1625–30 og med tanke på at byen ble flyttet til i 1624 og skiftet navn fra Oslo til Christiania er bygget et av de eldste i byen.

Påskjønnelser

Det var vanlig at større bedrifter ga en påskjønnelse til brannmenn som hadde bidratt til at en brann ble slokket eller at store verdier ble reddet.


Forebyggende

Brannvisitasjoner skulle utføres to ganger årlig. Det ble administrert av underfogden og det deltok 1 brannmester, 1 borgeroffiser, 1 politibetjent, 1 murmester, 1 smedmester. 2 fra Magistraten og formannskapets utvalgte borgere der en av disse var feierinspektøren.

Etter 1875:
Kun 1 Brannvisitasjon i året.
Det deltok 1 brannmester
1 bygningskyndig underoffiser eller offiser fra brannkorpset
1 feierinspektør og 1 politibetjent